BAHAI - en tro som bygger bro!

FOR MER INFO:
www.bahai.no

Jeg underviser gjerne på skoler.
Ta kontakt!
Tlf. 922 091 89, herdis.dyvik@yahoo.no

I serien der, "Hvorfor jeg er bahai". ligger dette intervjuet med meg der. 
             
           HVORFOR BAHAI ?              

Min barnetro var sterk, men den fikk en alvorlig knekk i tenårene, da jeg på grunn av møtet med en streng og lite smidig, kristen speiderleder mistet tilliten
til kristne autoriteter.
Min trygge barnetro var over og ut, og jeg var uten åndelig tilhørighet i 35 år, helt til jeg møtte bahá’í-troen.
Da falt etter hvert alt på plass.
Bahá’í-skriftene gir meg svarene på alt jeg trenger, og jeg fant ut at Baha'i er en tolerant og vidsynt religion der jeg kunne erfare ’høy himmel og samtidig
ha begge beina på jorda’.
Den gir meg ånd på praktiske føtter,
siden den også har en unik samfunnsmodell.
Bønnene i bahá’í-troen gir næring til min sjel. De gir meg glede og stor inspirasjon i hverdagen,
og de forløser også mine skapende krefter. 

Slik ble jeg bahá’í: 

Jeg opplevde å få ’den sunne depresjonen’ som 50-åring, etter 20 års iherdig innsats som språklærer i den videregående skole. Ble totalt nedbrent. Gikk inn i en dyp eksistensiell krise, - og var så heldig å oppdage kursene til Harald og Benedicte Thiis og deres Senter for livskunst - Mandala. De viste meg bahá’í-troen. 

Hva bahá’í -troen har gjort med meg: 

Den har gitt meg tilbake den åndelige dimensjonen ved livet, den gir meg glede og fornyet kraft. Å stå for den har økt min selvtillit, den har utvidet min toleranseevne. Den gir meg anledning til å engasjere meg i en meningsfull og solid sammenheng, slik at jeg føler at også jeg gjør noe for verden, utfra mine evner og anlegg. 

Tre gode grunner til at jeg ble bahá’í:

1) Jeg ble sterkt, nesten magnetisk tiltrukket av
bahá’í -visjonen, jo mer jeg hørte.
2) Gode og tålmodige hjelpere underveis i prosessen
var en svært viktig grunn til at jeg ble bahá’í.
Jeg fikk kloke svar, og samtidig både understreket, og praktiserte de jeg snakket med,
ett av de viktigste prinsippene i bahá’í-troen:
Respekten for selvstendig søken etter sannheten.
Det satte jeg svært stor pris på.
3) Alt som bahá’íene brenner for, kunne jeg slutte meg til.

Et godt bahá’í -minne:

Jeg vil fortelle om den morgenen jeg satt i senga, slik jeg pleier å gjøre, og leste noen vakre bahá’í-bønner før skrivingen tok til. Hadde tenkt og fundert så lenge på dette med å melde meg inn i bahá’í-samfunnet. Nå begynte jeg å bli utålmodig, og tenkte at NÅ, nå må jeg bestemme meg, nå er kanskje tiden inne til å ta skrittet fullt ut.   
Jeg grep for n’te gang en bahá’í-brosjyre og leste den intenst og mottakelig som aldri før. Jeg var jo enig i ALT som stod der. Det kunne da ikke finnes en bedre modell for verden!
Da ble jeg gjennomstrømmet av en sterk energi…
og følte at ja, selvfølgelig, NÅ gjør jeg det!
Endelig var jeg helt sikker.   
Jeg slo dyna til side og hoppet ned på gulvet.
Da kom det plutselig et intenst lysglimt i rommet.
Hva i all verden var dette?
Klokka var 10, og ute var det solskinn og fint vær! Jeg ble ganske skjelven, og måtte i opphisselsen ringe til to bahá’íer jeg kjente og fortelle hva som hadde skjedd. De tok det med forbausende stor ro, syntes jeg, og gratulerte meg på det hjerteligste! Litt av et minne.. 

En god bahá’í -bok:  Bønneboka

Favorittbok ellers:  ’Laugh for no Reason’ av Dr. Madan Kataria.

Favorittfilm:   ’En fisk kalt Wanda’.

Favorittmusikk:  Jeg er omtrent altetende.

Mennesker jeg ser opp til:  

Der er så mange store og små helter opp gjennom historien, også hverdagshelter. Jeg beundrer mennesker som brenner for noe, enten de står på barrikadene eller ei. Jeg ser opp til mennesker som er modige, sanne og ekte, som gjør sitt beste, som tør å vise følelser, som ikke spiller forventede roller.

Slik preger bahá’í-troen meg i hverdagen:

Å være bahá’í gir meg en solid plattform å bygge livet mitt på. Det å ha daglige samtaler med Gud, bruke de vakre bønnene i bahá’í, er blitt kostelige stunder, som gir ro og fred i mitt indre. Ved hjelp av bønnene fremmes også min egen kreativitet, - jeg får stadig inspirasjon til å skrive. Jeg prøver så godt jeg kan å være en god bahá’í, - det er å være et godt og kjærlighetsfullt menneske. ’Vær lykkelig under alle forhold!’, sier ’Abdu’l-Bahá. Jeg prøver å etterleve disse ordene så godt jeg kan, og jeg må jo innrømme at det ikke alltid er like lett. Men jeg prøver så godt jeg kan å forbedre meg dag for dag, og noe som hjelper meg godt, er å holde på med latter!
’Hvert skritt på jord skal være en tilbedelse’, leser jeg i en bok av indianeren Bear Heart.
Ja, den som kunne klare å leve slik! 

Kjennetegn ved bahá’íer og bahá’í-samfunnet:

Bahá’íer er opptatt av at tilværelsen har en åndelig side, samtidig som de er opptatt av samfunnsmessige spørsmål.
Jeg synes bahá’íer er modige, selvstendige og sterke mennesker, som her i Norge ofte er den første i sin slekt til å anerkjenne denne yngste av de store verdensreligionene. Det innebærer ofte en stor utfordring å stå for noe nytt og ukjent. Bahá’íer får god øvelse i å utvikle sine toleranseevner, siden vi er blitt oppfordret til å møte alle mennesker, uansett bakgrunn, med den største vennlighet og nestekjærlighet. Den demokratiske modellen i bahá’í-troen, rådslagningsmodellen som brukes ved avgjørelse av saker, er enestående. 

Et bahá’í-sitat jeg liker godt:

”Vær gavmild i velstand og takknemlig i motgang. Vær din neste verdig, og betrakt ham med et lyst og vennlig ansikt. Vær en skatt for de fattige, en formaner for de rike, en forsvarer av de nødlidendes rop, en beskytter av ditt løftes hellighet. Vær rettferdig i din dom og forsiktig i din tale. Vær ikke urettferdig mot noe menneske, og vis idel saktmodighet overfor alle mennesker. Vær som en lampe for dem som vandrer i mørke, en glede for de bedrøvede, en sjø for de tørstige, en havn for de fortvilede, en støtte og forsvarer for den som er offer for undertrykkelse (.....), en sol på gavmildhetens himmel, en edelsten på visdommens diadem, et skinnende lys på din generasjons himmelhvelving, en frukt på ydmykhetens tre.”

(Fra ”Glimt fra Bahá’u’lláh Skrifter”.)

                                          

Det vakre Bahai Lotus-templet i New Delhi i India er åpent for mennesker med alle bakgrunner innen tro og livssyn. Derfor har det også 9 innganger, som symboliserer de største verdensreligionene. I Lotus-templet er det rom for meditasjon og stillhet. Bahaiene arbeider for at jordens innvånere kan møtes i den felles kjernen, som er den samme i alle religioner, til alle tider: Der fins kun EN Gud. Tenk om vi kunne møtes på tvers av raser, religioner, livssyn, kjønn, - i visjonen for rettferdighet for alle. Kanskje det da kunne bli fred på jord!